Hopp til innhold

Cardiff Castle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Cardiff Castle
Kjernetårnet i den normanniske borgen
BeliggenhetCardiff, Wales
TypeBorg
OppførtRundt 1091. Dagens utseende fra Viktoriatidens restaurering
BygningsmaterialerKalkstein og sandstein
I brukFram til Den engelske borgerkrigen
Forvaltes/eies avCardiff Council
Åpen for offentlighetenJa
Nettstedwww.castell-caerdydd.com (cy)
www.cardiffcastle.com (en)[1]
Kart
Cardiff Castle
51°28′56″N 3°10′52″V

Cardiff Castle (walisisk Castell Caerdydd) er en festning fra middelalderen og en viktoriansk herskapsbolig, overført fra en normannisk borg reist over en romersk festning i Cardiff, hovedstaden i Wales.

Den romerske festningen

[rediger | rediger kilde]
Den nedre veggen er fra den opprinnelige romerske festningen.

Det kan tidligere ha vært minst to romerske festninger på stedet. Den første ble bygget antagelig omtrent år 55 e.Kr. i løpet av erobringen av silures-stammen. Omtrent tyve år senere etter en periode hvor stedet var forlatt ble en mindre hjelpebefestning bygget på stedet og antakelig okkupert. Fra slutten på 100-tallet til midten av 200-tallet var det sivile bygninger i tømmer knyttet til malmgruver på stedet.

Den normanniske festningen

[rediger | rediger kilde]
Cardiff Castle i 1775, avbildet i en pittoresk setting av illustratøren Charles Knight.

Normannerne bygget en borg på en høyde på stedet for en romersk castrum, først avdekket i løpet av den tredje markise av Mutes byggeprogram. Den normanniske borgen, hvor det ytre skallet fortsatt står, ble konstruert omtrent år 1091 av Robert Fitzhamon, herre av Gloucester og erobrer av Glamorgan. Etter et feilslått forsøk av Robert Curthose, hertug av Normandie, Vilhelm Erobrerens eldste sønn, i å erobre England fra Henrik I av England, ble Curthose fengslet her og til sin død i 1134.[2]

Festningen, bygget i stein, var et viktig festningsverk for grenseherrene, «marcher lords», bestående familiene Clare, Despenser og Beauchamps, jarlene av Warwick. På 1700-tallet ble festningen eiendommen til John Stuart, 3. jarl av Bute, som ble gjennom hans hustru en betydelig eiendomseier i området og hvis arvinger utviklet havnene som forvandlet Cardiff fra en fiskelandsby til en betydelig havn i løpet av 1800-tallet.

Den viktorianske herskapsboligen

[rediger | rediger kilde]
Klokketårnet.

Tidlig på 1800-tallet ble festningen forstørret og omformet til en tidlig gotisk nostalgisk stil for John Crichton-Stuart, 2. marki av Bute, av Henry Holland. Men dets omskaping begynte i 1868 da den 3. marki av Bute ga oppdrag til William Burges om å foreta massive ombygninger som endret festningen til en 1800-talls fantasifestning med en rekke rom som, kanskje, besto var den fremste bragd innenfor formgivningen av den sene viktorianske gotiske nostalgien. Dette ble slått sammen av markien, ekstremt rik, en tidlig katolsk konvertitt, meget opptatt av det gotiske og i seg selv en talentrik formgiver. Dette ble et fellesskap mellom visjon, grenseløst med penger og arkitektur som førte til en oppførelsen av blendende arkitektoniske triumfer og hvor Cardiff Castle var den fremste av dem alle.

Cardiff Castle

Ombyggingen begynte med Klokketårnet, planlagt i 18661868 og påbegynt i 1869. Tårnene fortsatt vestover, Tanktårnet, Gjestetårnet, Herbert-tårnet og Beauchamp-tårnet, delvis Burges, delvis Holland, delvis 1400-tall og 1500-tall, skapte en silhuett som er best sett fra Bute-parken og som gir ekko til Burges’ ubygde formgivning for Law Courts og presenterer et visuelt blendende bilde av en middelalderby.

Inne festningen er det luksuriøse leiligheter på rekke og rad, Vinter- og sommer-røykerommene, Chaucer-rommet, Det arabiske rom, Lord Butes soverom, Takhagen som alle illutrerer Burges fremragende dyktighet som kunstarkitekt. Han tok fullstendig kontroll over formgivningen, byggingen, dekorasjonen og innredningen av leilighetene og brukte sin favorittgruppe bestående av Nicholls, Crace, og Lonsdale skapte han en rekke rom i en unik gotisk, nostalgisk stil som ikke er blitt overgått siden.

Tilgjengelighet og opplevelser

[rediger | rediger kilde]

Festningen ble senere solgt til byen Cardiff av Bute-familien i 1947 for en million pund. Det er nå et populært turiststed og huser et militærmuseum i tillegg til ruinene av den gamle festningen og den viktorianske rekonstruksjonen. Festningen kranses av den omfattende parkanlegget.

Festningen har vært vert for en rekke rockekonserter og opptredener og har kapasitet til å ta imot over 10 000 mennesker. Notable konserter inkluderer blant annet Stereophonics i 1998 og Green Day i 2000. I 1948 var en menneskemengde på hele 16 000 til stede, noe som fortsatt er en rekord for baseball-kamp i Storbritannia, ved den anledning da Wales beseiret England. Cardiff Castle-spillene ble holdt ved Sommerballet til Universitetet i Cardiff hvert år. Det er også stedet for Wales største Mardi Gras-festival som blir avholdes hvert år i august.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ vocaleyes.co.uk, besøkt 9. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brewer's Britain & Ireland (2005), s.v. «Cardiff»; John Davies, Cardiff and the Marquesses of Bute.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Crook, J. Mordaunt, The Strange Genius of William Burges (1981) National Museum of Wales
  • Crook, J. Mordaunt, William Burges and the High Victorian Dream (1981) John Murray
  • Girouard, Mark, The Victorian Country House (1979) Yale University Press
  • Newman, John, The Buildings of Wales: Glamorgan (1995) Penguin

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]